Barry beskriver teknologiske soner som rom hvor agens akselereres og intensiveres i bestemte retninger, med uforutsigbare og dynamiske effekter (Barry 2006:241). Den overordnede agensen i denne sammenhengen er sammenfattet i fire etiske prinsipper utarbeidet av IFOAM - verdensorganisasjonen for økologisk jordbruk, som uttrykker visjoner for verdens jordbruk og utgjør de idealer økologien utvikler seg fra. Prinsippene er som følger:
-Sundhedsprincippet: økologisk jordbrug bør opretholde og forbedre jordens, planternes, dyrenes, menneskenes og planetens sundhed som en udelelig enhed. -Retfærdighedsprincippet: økologisk jordbrug bør bygge på forhold der sikrer retfærdighed med hensyn til det fælles miljø og livsmuligheder.
-Økologiprincippet: økologisk jordbrug bør bygge på levende økologiske systemer og kredsløb, samarbejde med dem, efterligne dem og hjælpe med at bevare dem. -Forsigtighedsprincippet: økologisk jordbrug bør drives på en forsigtig og ansvarlig måde for at beskytte nuværende og fremtidige generationers sundhed og trivsel og tage vare på miljøet.
Kilde: Icrofs.dk (2). (2016)
De ulike formene for teknologiske soner er, som de neste avsnittene viser, formet og styrt av de økologiske prinsippene.
Motparten til idealene er faktorene som begrenser muligheten til å realisere dem. Det er vedtatt at økologisk produksjon i Danmark skal være markedsdrevet- etterspørsel heller enn sterke subsidier skal være styrende for økologiens utvikling og omfang. At økologiske bønder skal konkurrere på lik linje som konvensjonelle gjør at effektivitet og lønnsomhet ofte vil trekke i motsatt retning av de overordnede idealene. Økologisk husdyrproduksjon har for eksempel sett en økning i besetningsstørrelse og produksjon per dyr som har gått parallelt med en tilsvarende utvikling i konvensjonell husdyrproduksjon (Jespersen, L. 2015:261).
De fire hovedfokuspunktene er en tilrettelagt versjon av IFOAMS prinsipper, som bærer tydelig preg av å være markedsrettet- med et klarere fokus på forbrukerens interesser i sin henvendelse til et «du» - kjøperen av økologiske produkter.
De uintenderte og dynamiske effektene er mange og vi nevner kun to her, som kan være relevante for spørsmålet vi stiller. Som det fremkommer av de IKROFS retningslinjer er dyrevelferd kun nevnt under punktet om sunnhet, mens dyrevelferd er et hovedfokus for Ø-merket. Grunnet offentlighetens fokus på dyrevelferd samt forventningene om at økologiske dyr lever under bedre forhold har Ø-merket og økologien over tid tilpasset seg forventningene og beveget seg i denne retningen (Jespersen, L. 2015:266). En tilsvarende utvikling er også i ferd med å skje hva gjelder økologi og klimapåvirkning, men denne utviklingen har kommet kortere. Denne markedsdrevene utvidelsen av hva ø-merket står for resulterer, som vi kommer tilbake til, i økt kompleksitet som gjør at det blir vanskeligere å skape infrastrukturelle soner som lever opp til idealene. Idealet om dyrevelferd gjør for eksempel at dyrene får gå ute. Men idealet om å ivareta natur og grunnvann gjør at nesering er påbudt, fordi det hindrer at jord rotes for mye rundt som igjen gjør at kullstoffer vaskes ut i jorden. Dette går igjen på bekostning av dyrevelferden. Med andre ord: jo mere man lover, jo vanskeligere blir det å holde alt innenfor de økonomiske rammene man opererer.
En annen relevant dynamikk er knyttet til den utviklingen av økologien som har funnet sted siden ø-merket og økologien oppstod som teknologisk sone på 80-tallet, drevet av bevillinger, forskning og bønders eksperimentering. Fonden for økologisk landbrug delte eksempelvis ut 15 mill. Kroner i 2015 til tiltak som bidrar til å styrke utviklingsmulighetene og konkurranseevnen til økologisk landbruk (Oekologifonden.dk 2016), mens Grønt Udviklings- og DemonstrationsProgram deler ut 20 mill. til “vækst, troværdighed og robuste systemer” innen økologien (Icrofs.dk 2016). Økologien er som et resultat av slike bevilgninger stadig i utvikling, og ikke alle problemstillinger økologien stod overfor før er et problem nå, og ikke alle problemstillingene som er debattert i dag kommer til å være relevante i fremtiden.
-Sundhedsprincippet: økologisk jordbrug bør opretholde og forbedre jordens, planternes, dyrenes, menneskenes og planetens sundhed som en udelelig enhed. -Retfærdighedsprincippet: økologisk jordbrug bør bygge på forhold der sikrer retfærdighed med hensyn til det fælles miljø og livsmuligheder.
-Økologiprincippet: økologisk jordbrug bør bygge på levende økologiske systemer og kredsløb, samarbejde med dem, efterligne dem og hjælpe med at bevare dem. -Forsigtighedsprincippet: økologisk jordbrug bør drives på en forsigtig og ansvarlig måde for at beskytte nuværende og fremtidige generationers sundhed og trivsel og tage vare på miljøet.
Kilde: Icrofs.dk (2). (2016)
De ulike formene for teknologiske soner er, som de neste avsnittene viser, formet og styrt av de økologiske prinsippene.
Motparten til idealene er faktorene som begrenser muligheten til å realisere dem. Det er vedtatt at økologisk produksjon i Danmark skal være markedsdrevet- etterspørsel heller enn sterke subsidier skal være styrende for økologiens utvikling og omfang. At økologiske bønder skal konkurrere på lik linje som konvensjonelle gjør at effektivitet og lønnsomhet ofte vil trekke i motsatt retning av de overordnede idealene. Økologisk husdyrproduksjon har for eksempel sett en økning i besetningsstørrelse og produksjon per dyr som har gått parallelt med en tilsvarende utvikling i konvensjonell husdyrproduksjon (Jespersen, L. 2015:261).
De fire hovedfokuspunktene er en tilrettelagt versjon av IFOAMS prinsipper, som bærer tydelig preg av å være markedsrettet- med et klarere fokus på forbrukerens interesser i sin henvendelse til et «du» - kjøperen av økologiske produkter.
De uintenderte og dynamiske effektene er mange og vi nevner kun to her, som kan være relevante for spørsmålet vi stiller. Som det fremkommer av de IKROFS retningslinjer er dyrevelferd kun nevnt under punktet om sunnhet, mens dyrevelferd er et hovedfokus for Ø-merket. Grunnet offentlighetens fokus på dyrevelferd samt forventningene om at økologiske dyr lever under bedre forhold har Ø-merket og økologien over tid tilpasset seg forventningene og beveget seg i denne retningen (Jespersen, L. 2015:266). En tilsvarende utvikling er også i ferd med å skje hva gjelder økologi og klimapåvirkning, men denne utviklingen har kommet kortere. Denne markedsdrevene utvidelsen av hva ø-merket står for resulterer, som vi kommer tilbake til, i økt kompleksitet som gjør at det blir vanskeligere å skape infrastrukturelle soner som lever opp til idealene. Idealet om dyrevelferd gjør for eksempel at dyrene får gå ute. Men idealet om å ivareta natur og grunnvann gjør at nesering er påbudt, fordi det hindrer at jord rotes for mye rundt som igjen gjør at kullstoffer vaskes ut i jorden. Dette går igjen på bekostning av dyrevelferden. Med andre ord: jo mere man lover, jo vanskeligere blir det å holde alt innenfor de økonomiske rammene man opererer.
En annen relevant dynamikk er knyttet til den utviklingen av økologien som har funnet sted siden ø-merket og økologien oppstod som teknologisk sone på 80-tallet, drevet av bevillinger, forskning og bønders eksperimentering. Fonden for økologisk landbrug delte eksempelvis ut 15 mill. Kroner i 2015 til tiltak som bidrar til å styrke utviklingsmulighetene og konkurranseevnen til økologisk landbruk (Oekologifonden.dk 2016), mens Grønt Udviklings- og DemonstrationsProgram deler ut 20 mill. til “vækst, troværdighed og robuste systemer” innen økologien (Icrofs.dk 2016). Økologien er som et resultat av slike bevilgninger stadig i utvikling, og ikke alle problemstillinger økologien stod overfor før er et problem nå, og ikke alle problemstillingene som er debattert i dag kommer til å være relevante i fremtiden.