En kvalifikasjonssone oppstår når en vurdering av objekter og praksisers kvaliteter blir gjennomført etter et sett felles standarder eller kriterier (Barry 2006:240). Den primære vurderingen eller kontrollen av ø-merkede produkter utføres av Miljø- og Fødevareminesteriet, som står for kontrollbesøk av samtlige økologiske landbruk og fødevarevirksomheter minst en gang om året. De undersøker hele produksjonsprosessen- fra dyrenes forhold i stallen til de ferdige produktene, og i tillegg utføres stikkprøvekontroller og uanmeldte besøk. Kontrollen bygger på EUs reglementer for økologisk landbruk og skiller seg kun fra denne der de danske reglene er strengere enn EUs (Jespersen, L. 2015:15). ICROFS idealer ligger til grunn for kontrollen, men det er de fire hovedfokuspunktene nevnt i innledningen som fungerer som bindeledd mellom kontrollen og forbrukeren – de kommuniserer utad hva kontrollen garanterer for. Kommunikasjonen med forbrukeren skjer gjennom det røde Ø-merket ofte akkompagnert av teksten «Statskontrollert økologisk», og fordi det kun er varer som befinner seg i kvalifikasjonssonen (eller EUs kontroll for importvarer) som har rett til å anvende termen “økologisk” på emballasje og reklame, er alle danske økologiske varer samlet i kvalifikasjonssonen.
Tillit til Ø-merket er, i tillegg til å handle om forholdet mellom usikkerhet og påstander, et spørsmål om tillit til denne kvalifikasjonssonen. Miljø- og Fødevareminesteriet fungerer her som garantist for at de kvalitetene merket står for opprettholdes, og dette gjør Ø-merket unikt i verdenssammenheng- ingen andre økologimerker er statskontrollerte. Gjennom kontrollen garanterer Ø-merket for kvalitet som ikke kun henviser til produktenes innebygde egenskaper som smak og innhold, men også til deres tilblivelseshistorie- til prosessen som har skapt produktet. Dyrevelferd er et godt eksempel på dette: det er garantien for at kjøttprodukter er produsert etter visse idealer som gjør det mulig å selge disse varene til en høyere pris enn konvensjonelt kjøtt.
Inklusjonen Ø-merket etablerer skaper også en eksklusjon, og de kvalitetene Ø-merket fremmer er sett i sammenligning med konvensjonelle produkter. Hva er den praktiske forskjellen mellom de to produksjonsformene, som gjør at den ene støtter dyrevelferd, gir færre tilsetningsstoffer, beskytter natur og grunnvann og sparer oss for sprøytemidler? Det defineres gjennom de infrastrukturelle sonene knyttet til Ø-merket.
Tillit til Ø-merket er, i tillegg til å handle om forholdet mellom usikkerhet og påstander, et spørsmål om tillit til denne kvalifikasjonssonen. Miljø- og Fødevareminesteriet fungerer her som garantist for at de kvalitetene merket står for opprettholdes, og dette gjør Ø-merket unikt i verdenssammenheng- ingen andre økologimerker er statskontrollerte. Gjennom kontrollen garanterer Ø-merket for kvalitet som ikke kun henviser til produktenes innebygde egenskaper som smak og innhold, men også til deres tilblivelseshistorie- til prosessen som har skapt produktet. Dyrevelferd er et godt eksempel på dette: det er garantien for at kjøttprodukter er produsert etter visse idealer som gjør det mulig å selge disse varene til en høyere pris enn konvensjonelt kjøtt.
Inklusjonen Ø-merket etablerer skaper også en eksklusjon, og de kvalitetene Ø-merket fremmer er sett i sammenligning med konvensjonelle produkter. Hva er den praktiske forskjellen mellom de to produksjonsformene, som gjør at den ene støtter dyrevelferd, gir færre tilsetningsstoffer, beskytter natur og grunnvann og sparer oss for sprøytemidler? Det defineres gjennom de infrastrukturelle sonene knyttet til Ø-merket.