Du støtter økt dyrevelferd
Undersøkelsen av hva som er kontroversielt er utført ved å gå gjennom avisartikler fra google-søket på «økologi» og «dyrevelferd». Kontroversen rundt ø-merkets bidrag til dyrevelferd handler i stor grad om at dyrevelferd er et flerdimensjonalt konsept. ICROFS vitenssyntese fra 2015 arbeider med et tredimensjonalt dyrevelferdssyn, oppdelt i biologisk funksjon (sunnhet, produksjon og reproduksjon), følelser (positive og negative opplevelser som smerte, ubehag og frykt) og naturlighet (artsspesifikk adferd, tilstrebe de samme forholdene som ville dyr har), og det kan være utfordrende å ivareta samtlige aspekter innenfor de etablerte lover og regler for økologisk landbruk. (Jespersen, L. 2015:260). Samtidig gir undersøkelser av de to aspektene av dyrevelferd hvor økologien ofte kommer dårligere ut – sykdom og dødelighet, ofte svært sprikende resultater. Eksempelet her handler om undersøkelsen av forhøyet dødelighet og registrering av sykdom blant økologiske svinebestander men den samme kontroversen gjør seg gjeldende særlig for økologiske høns.
Kartlegging av omfanget av dødelighet
Dødeligheten blant økologiske svinebesetninger er ofte registrert til å være høyere enn hos sine konvensjonelle motparter. Men er den så mye høyere at det er etisk uforsvarlig? Og hvordan vekter man dødelighet og sykdom opp mot andre faktorer, som naturlighet?
Tre danske undersøkelser ble oppdrevet, som har undersøkt dødsrater bant griser fra fødsel til avvenning, hvorav en også har undersøkt forholdene i andre land. Både metodene og resultatene i undersøkelsene varierer.
-Sørensen og Pedersen (2013) analyserte et datasett bestående av 2480 fødsler, hvor registreringer av dødelighet frem til fravenning var utført av økologiske bønder fra syv gårder i 2007-2008. Den totale dødeligheten mellom gårdene varierte stort- fra 25-40% med et gjennomsnitt på 33%. Gjennomsnittstallet fra denne undersøkelsen er tallet som stort sett brukes når økologiske forhold sammenlignes med konvensjonelle i Danmark, til tross for den store variasjonen og andre resultater fra andre undersøkelser.
-Bonde og Sørensen (2005) sendte ut spørreskjemaer til 123 økologiske bønder i Danmark, Sverige, Nederland og England for å kartlegge produksjonssystem, pasning av dyrene og forekomst av sykdommer. Svarprosenten lå på 40-55% i de enkelte land, og av de 11 Danske besetningene hadde 2 mindre enn 5% dødelighet før fravenning, 8 besetninger hadde 5-20%, og en hadde 21-35%.
En annen generell observasjon fra studien er at dødeligheten varierte fra land til land- hvor særlig Nederland hadde høyere dødelighet enn de andre landene (Bonde og Sørensen 2005:6).
-Phd-studerende Lena Rangstrup-Christensen obduserte 3.299 døde spedgriser i 2014 og 2015.
Hun fant at den gjennomsnittlige totale dødeligheten for hele fredningsperioden var 28%, med en variasjon på 22-38 % mellom besetningene. (Rangstrup-Christensen 2015). Denne undersøkelsen er kun delvis publisert, og det er ikke utenkelig at den kommer til å utgjøre det nye standard-tallet i senere sammenligninger.
Tilsvarende tall for konvensjonell pattegrisdødelighet varierer mindre, og en registrering av 9,4 millioner produserte slaktesvin fra 2010 kom frem til at dødeligheten var på 23,6% (Vinther 2011).
Vitenskapelige resultater hvor ulike aspekter av dyrevelferd går på bekostning av hverandre.
I andre tilfeller viser målingene at reguleringer som er ment å øke dyrevelferden går på bekostning av andre aspekter av dyrevelferden. Generelt er reguleringene ment å gi økt mulighet til å utføre arts-spesifikk adferd, mens resultatene går på bekostning av dyrenes helsetilstand.
Ihjel-ligging av nyfødte griser ble målt til å stå for en stor prosentandel av pattegrisdødeligheten – 44% i Sørensen og Pedersen (2013) og 38% i Rangstrup-Christensen (2015). I hjel-ligging er et resultat av reguleringene som krever at økologiske soer skal føde ute i hytter, hvor bonden sjelden er tilstede. I konvensjonelt landbruk unngås dette ved å binde opp søene, som også føder inne.
Også etter fødselen er dødeligheten høyere blant økologiske spedgriser, noe som delvis forklares med at søene har det samme genetisk materiale som de som brukes i konvensjonell produksjon, som i kombinasjon med mer krevende leveforhold gir økt dødelighet. Genmaterialet gjør også at søene tidvis får flere barn enn de kan die- noe som i konvensjonelt landbruk løses med ammesøer. Dette er dog vanskeligere å få til i økologiske besetninger, fordi pattegrisene får være langt lengre hos mødrene sine enn konvensjonelle, noe som gjør søene er på et helt annet stadie i melkeproduksjonen når de eventuelt skulle blitt ammesøer.
Sykdom
Enkelte rapporter har konkludert med at en rekke sykdommer er mer utbredt blant økologiske svin enn blandt ikke-økologiske. Det skylles i hovedsak tilgangen på utearealer- som resulterer i alt fra eksem fra solbrenthet, insektstikk og ormeknuter (Alban, Busch and Petersen 2015:6).
Landbrug og Fødevarer har i samarbeid med SEGES utført en analyse av sunnhetstilstanden for økologisk oppdrettede slagtesvin og frilandssvin i forhold til konvensjonelle slagtesvin (Alban, Busch and Petersen 2015). Datamaterialet bestod av data fra kjøttkontrollen fra et slagteri i løpet av ett år. Undersøkelsen konkluderte med at 13 lesjoner var vanligere blant økologiske svin enn blant konvensjonelle, og ormeknuter, leddbetennelse, eksem/insektsstikk, halebit og ribbensbrudd hadde alle over tre ganger så høy forekomst hos økologiske svin. (Alban, Busch and Petersen 2015:5). De aller fleste tilskrives dyrenes mulighet til å gå ute, hvor de utsettes for mer bakterier, skadedyr, vær, generelt har lavere hygienenivå og det kan ta lengre tid for bonden å oppdage sykdomsutbrudd. Problemet med halebit er på sin side et resultat av at det ikke er lov å halekuppere økologiske svin, noe som er vanlig praksis i konvensjonell produksjon. Bitingen han utvikle seg til knokkelmargsbetennelse, byller og infeksjoner.
Samtidig er det flere forhold ved undersøkelsens måleprosedyre som gjør resultatene vanskelige å kvantifisere. For det første er undersøkelsen utført på ett slakteri- og det er, som forfatterne påpeker, ikke mulighet å ta høyde for ulikheter mellom bestninger. Studien referer også til en annen studie, som konkluderer med at bedømmelsen og loggføringen av lesjoner i forbindelse med kjøttkontrollen varierer fra slakteri til slakteri, og er høy for enkelte former for lesjoner (Alban, Busch and Petersen 2015:8). Dessuten registrerer slaktekontrollen kun synlige skader. Alvorlige skader kommer heller ikke med hvis de har ført til avlivning.
Også her har også forskjellige undersøkelser gitt ulike resultater: i en undersøkelse fra 2004 ble det samlet inn data fra Fødevarestyrelsens veterinærkontroll på samtlige svin levert til slaktning fra 16 økologiske (i alt 21516 slaktesvin) og 49 konvensjonelle (i alt 202795 slaktesvin) svinebesetninger. Her var for eksempel ormeknuter hele 10 ganger så vanlig hos økologiske svin som hos konvensjonelle (Sørensen 2005).
Antibiotika
Konvensjonelle bønder kan behandle problemer som infeksjoner og diarre både preventivt og som behandling ved hjelp av antibiotika- men preventiv behandling er ikke tillatt i økologisk produksjon. Økologiske svin kan dessuten kun gå gjennom en antibiotikabehandling uten å miste statusen som «økologisk» (Lahrmann, Nielsen and Brøckner, 2013:2-3). Kastrering, som utføres på både økologiske og konvensjonelle pattegriser for å forhindre utvikling av ornelukt, kan tilsvarende ikke utføres under påvirkning av antibiotika for økologiske svin, noe som gjør dette til en mer smertefull opplevelse (Serup 2008).
Du sparer deg selv for sprøytemidler
Vitenskapelige undersøkelser rundt sprøytemidler, eller pesticider kartlegger dels tilstedeværelsen av disse i økologiske produkter, og undersøker dels hvilke effekter pesticidene har på sunnhet og miljø. Det er generell enighet om at økologiske produkter inneholder færre pesticider enn konvensjonelle, og kjernekontroversen handler om hvorvidt de mengdene sprøytegifter man får i seg fra konvensjonelle produkter overhode et problem, eller om den økte prisen og markedsføringen er misvisende. Særlig spørsmålet om hvorvidt såkalte cocktail-effekt- hvor ulike stoffer med samme effekt kan gjøre at effekten faktisk blir reell er et problem, samt hvorvidt sprøytemidler påvirker hormonproduksjon er usikkert.
Pedersen et al. (2013) lagde en beregning av forholdet mellom inntak og giftighet av sprøytestoffer for ulike konvensjonelt produserte matvarer ble omregnet til en Hazard Index. I følge indeksen var varene som er mest skadelige de følgende, i synkende rekkefølge: epler, hvetemel, tomater, pærer og gulrøtter. Det gjennomsnittlige pesticidinntaket blant ulike populasjonsgrupper ble beregnet- og konklusjonen var at selv for barn, som hadde høyest pesticidinntak var HI stadig kun på 0,44. Menn hadde til sammenligning en HI på 0,14. Et forhold som vanskeliggjør slike undersøkelser er at import av frukt og grønt er vanlig- og pesticid-mengden varierer avhengig av opprinelses-sted. Undersøkelsen konkluderte for eksempel med at pesticidinntaket ble halvert hvis man spiste danske produkter der det var mulig.
En annen undersøkelse har undersøkt pesticid-rester i urinen til 144 danske skolebarn og 145 mødre, og konkludert med at verdiene av organofosfater var høye. Stoffene har i enkelte Amerikanske undersøkelser blitt forbundet med negative effekter på blant annet kognitive egenskaper, og tilstedeværelsen av stoffene var høyere hos danske skolebarn enn den funnet i de amerikanske testene (Mørck, Knudsen and Andersen 2015:7). Andre eksperter mener grenseverdiene EU opererer med på de gjeldende stoffene er så lave at det ikke er fare selv med de observerte verdiene (Okologi.dk (3), 2016).
I noen tilfeller er parameterne pesticider måles etter når man vurderer om de er skadelige mangelfulle. EUs reglementer vurderer for eksempel ikke om pesticider er hormonforstyrrende, selv om enkelte undersøkelser tyder på at dette er tilfellet. I følge Jespersen et al. kan en kommende lovendring hvor hormonforstyrrende effekter innlemmes i vurderingen av pesticider føre til at enkelte sprøytegifter som i dag er tillatt i konvensjonelt landbruk blir forbudt (Jespersen et al. 2015:229).
Pesticiders hormonforstyrrende effekter har blant annet blitt undersøkt i Danmark på rotter, hvor cocktail-effekter var gjeldende for fire av fem testede stoffer. De anvendte dosene av pesticider var dog mye høyere enn det beregnede inntaket hos dansker av de samme stoffene (Hass et al., 2012).
Uansett hvor reelle pesticidenes påvirkning på sunnhet er, er det generelt enighet om at konsekvensene av å ikke spise frukt og grønnsaker større enn konsekvensene av pesticidene.
På en annen side finnes det forskere som argumenterer for at bruken av pesticider kan være bedre enn de økologiske alternativene: øko-bønder i det meste av Europa bruker kobber som erstatning for pesticidene. En svensk forskergruppe argumenterer for at de naturlig nedbrytbare pesticidene som brukes er langt mindre problematiske for miljøet enn kobberet- som ikke brytes ned men hoper seg opp i jorden (Thalbitzer, 2014). Bruken av kobber som sprøytemiddel er ulovlig i Danmark, men importerte, økologiske varer som epler og vin er ofte behandlet på denne måten. Det er usikkert hvor store mengder som utgjør et miljø- og sunnhetsproblem, eller hva konsekvensene av tungmetaller er, men det er vist å kunne øke antibiotikaresistensen til jordbakterer og bakterier i dyr (Foedevarestyrelsen.dk, 2012).
Du beskytter natur og grunnvann
«Natur og grunnvann» er en stor og kompleks kategori, og det er ikke entydig at økologi alltid er bedre. Kontroversen handler i stor grad om hvilke faktorer man trekker frem i sin argumentasjon. Det følgende er en gjennomgang som viser tilfeller hvor økologien stort sett er ansett for å være mer problematisk, samt eksempler på hvor kompleks vitensproduksjon knyttet til naturforhold tidvis kan være.
Nitrat- og fosforutvasking fra jordbruket er et problem for vannmiljøet i både sjøer og ved kysten. Fosforutvasking fører til oppblomstring av planktonalger, som gjør at vannet blir uklart så bunnvegetasjonen ikke kan vokse- noe som igjen reduserer fiske- og vanndyr-bestander (Wiggers 2003). Giftige alger kan også oppblomstre ved nitratforurensning, og iltsvind kan oppstå, som slår fisk, bunndyr og planter i hjel.
En rekke av tiltakene i økologisk produksjon er målt til å bidra til økt fosfor- og nitrat-tap: ompløyingen i forbindelse med planting av etteravgrøde gjør at fosfor vaskes ut, manglende plantedekke i svin og fjærkres innheininger gjør at amoniakk fra urin og avføring vaskes ut- som igjen bidrar til økt fosforutvaskning, og mekanisk ukruttbekjempelse og bruken av husdyrgjødning i planteavlsbedrifter bidrar begge til at fosfortapet øker i økologisk produksjon (Jespersen et al. 2015:34).
Husdyrgjødningen – som ofte stammer fra konvensjonelle svin, har et relativt høyt fosforinnhold, men fordi økologiske bønder ikke kan bruke ikke-naturlig gjødsel er dette ofte det eneste alternativet. Kristensen og Hermansen (2008) fant at økologiske planteavlsbedrifter gir et fosforoverskudd som er 10 ganger så stort som hos konvensjononelle planteavlsbedrifter – 10 kg P/ha, mye grunnet husdyrgjødningen.
Samtidig varierer fosformengen og -tilgjengeligheten i jorden svært fra landbruksareal til landbruksareal, noe som gir store lokale variasjoner også i utvasking (Jespersen et al. 2015:132). Også en rekke andre faktorer, som dyrkningspraksis, husdyrstetthet, jordbunnens helning og brukstype påvirker fosfor-utvaskningen.
Nitratutvasking er på sin side særlig knyttet til dyrehold og -avføring, og fordi dyrene får gå ute vaskes stoffene ut i jorden, mens de enklere kan samles opp når dyrene kun går inne, som i konvensjonelt dyrehold. Særlig i svinehold er forskjellen stor: modellberegninger har estimert med at nitratutvaskingen fra økologisk svinedrift med søer og slaktesvin er nesten dobbelt så stor som den tilsvarende utvaskingen i konvensjonell produksjon (Jakobsen et al., 2015). Også den pålagte bruken av grovfor i økologisk landbruk påvirker utvaskingen av næringsstoffer: en undersøkelse konkluderte med at økologiske svin skiller ut 25% mer nitrogen enn konvensjonelle, på grunn av den høye forekomsten av stoffet i grovforet (Poulsen 2014).
Biodiversitet
Når det gjelder pesticid-brukens påvirkning på naturen er det generell enighet om at stoffene har en negativ effekt på bl. biodiversitet (Danmarks Miljøundersøgelser 2009). Samtidig er det usikkerhet rundt omfanget: ”Inden et pesticid bliver tilladt til brug på marken, skal det ifølge lovgivningen igennem en risikovurdering. Denne procedure skal sikre, at pesticidet ikke får uacceptable virkninger på miljøet. Men stoffets giftighed bliver som hovedregel kun vurderet på nogle få arter af test-organismer, og der er mange arter, der aldrig bliver testet, selv om de også bliver også udsat for pesticidet” (Danmarks Miljøundersøgelser 2009:88).
Andersen et al. (2014) konkluderer på sin side med at det er umulig å kontrollere for alle faktorer når man sammenligner biodiversitet mellom to (økologiske, ikke økologiske eller en økologisk og en ikke-økologiske) bedrifter- blant annet fordi man ikke kan adskille faktorene som er et resultat av driftsformen fra faktorene som stammer fra landskapets egenskaper. Feltundersøkelser utføres dessuten ofte gjerne på et langt mindre nivå enn de prosessene som påvirker biodiversiteten, og over en relativt kort periode- mens effektene på biodiversiteten av det økologiske eller konvensjonelle landbruket avhenger av hvor lenge det har blitt praktisert i området. En annen viktig faktor Andersen et al. trekker frem er at både økologisk og konvensjonelt landbruk, selv om de følger retningslinjer kan praktiseres på en rekke forskjellige måter- økologisk landbruk kan for eksempel drives etter mer holistiske, biodynamiske idealer, eller med effektivitet og intensivitet som mål. Til slutt påpekes det at det ikke kan forventes at det biologiske mangfoldet responderer likt på endringer i landbrukets driftsform- «biodiversitet» er et begrep som innebefatter en hel rekke arter med ulike behov og reaksjoner på endring. Konklusjonen er at intensiteten av dyrkning, landskapsstruktur og tiden siden omlegging er faktorer som i større grad bidrar til å påvirke biodiversiteten, og at økologiske forhold i seg selv dermed ikke garanterer forbedring av biodiversiteten.
Du får færre tilsttningsstoffer
Det er generell enighet om at man får i seg færre og midre av tilsettningsstoffer ved å spise økologiske fødevarer enn ved å spise konvensjonelle. Men det er ikke enighet om hvorvidt det har en effekt på sunnhet og helse. Generelt viste vår undersøkelse at det i liten grad eksisterer en offentlig kontrovers rundt dette punktet, og vi går derfor ikke videre inn på vitenskapelige undersøkelser her.
Undersøkelsen av hva som er kontroversielt er utført ved å gå gjennom avisartikler fra google-søket på «økologi» og «dyrevelferd». Kontroversen rundt ø-merkets bidrag til dyrevelferd handler i stor grad om at dyrevelferd er et flerdimensjonalt konsept. ICROFS vitenssyntese fra 2015 arbeider med et tredimensjonalt dyrevelferdssyn, oppdelt i biologisk funksjon (sunnhet, produksjon og reproduksjon), følelser (positive og negative opplevelser som smerte, ubehag og frykt) og naturlighet (artsspesifikk adferd, tilstrebe de samme forholdene som ville dyr har), og det kan være utfordrende å ivareta samtlige aspekter innenfor de etablerte lover og regler for økologisk landbruk. (Jespersen, L. 2015:260). Samtidig gir undersøkelser av de to aspektene av dyrevelferd hvor økologien ofte kommer dårligere ut – sykdom og dødelighet, ofte svært sprikende resultater. Eksempelet her handler om undersøkelsen av forhøyet dødelighet og registrering av sykdom blant økologiske svinebestander men den samme kontroversen gjør seg gjeldende særlig for økologiske høns.
Kartlegging av omfanget av dødelighet
Dødeligheten blant økologiske svinebesetninger er ofte registrert til å være høyere enn hos sine konvensjonelle motparter. Men er den så mye høyere at det er etisk uforsvarlig? Og hvordan vekter man dødelighet og sykdom opp mot andre faktorer, som naturlighet?
Tre danske undersøkelser ble oppdrevet, som har undersøkt dødsrater bant griser fra fødsel til avvenning, hvorav en også har undersøkt forholdene i andre land. Både metodene og resultatene i undersøkelsene varierer.
-Sørensen og Pedersen (2013) analyserte et datasett bestående av 2480 fødsler, hvor registreringer av dødelighet frem til fravenning var utført av økologiske bønder fra syv gårder i 2007-2008. Den totale dødeligheten mellom gårdene varierte stort- fra 25-40% med et gjennomsnitt på 33%. Gjennomsnittstallet fra denne undersøkelsen er tallet som stort sett brukes når økologiske forhold sammenlignes med konvensjonelle i Danmark, til tross for den store variasjonen og andre resultater fra andre undersøkelser.
-Bonde og Sørensen (2005) sendte ut spørreskjemaer til 123 økologiske bønder i Danmark, Sverige, Nederland og England for å kartlegge produksjonssystem, pasning av dyrene og forekomst av sykdommer. Svarprosenten lå på 40-55% i de enkelte land, og av de 11 Danske besetningene hadde 2 mindre enn 5% dødelighet før fravenning, 8 besetninger hadde 5-20%, og en hadde 21-35%.
En annen generell observasjon fra studien er at dødeligheten varierte fra land til land- hvor særlig Nederland hadde høyere dødelighet enn de andre landene (Bonde og Sørensen 2005:6).
-Phd-studerende Lena Rangstrup-Christensen obduserte 3.299 døde spedgriser i 2014 og 2015.
Hun fant at den gjennomsnittlige totale dødeligheten for hele fredningsperioden var 28%, med en variasjon på 22-38 % mellom besetningene. (Rangstrup-Christensen 2015). Denne undersøkelsen er kun delvis publisert, og det er ikke utenkelig at den kommer til å utgjøre det nye standard-tallet i senere sammenligninger.
Tilsvarende tall for konvensjonell pattegrisdødelighet varierer mindre, og en registrering av 9,4 millioner produserte slaktesvin fra 2010 kom frem til at dødeligheten var på 23,6% (Vinther 2011).
Vitenskapelige resultater hvor ulike aspekter av dyrevelferd går på bekostning av hverandre.
I andre tilfeller viser målingene at reguleringer som er ment å øke dyrevelferden går på bekostning av andre aspekter av dyrevelferden. Generelt er reguleringene ment å gi økt mulighet til å utføre arts-spesifikk adferd, mens resultatene går på bekostning av dyrenes helsetilstand.
Ihjel-ligging av nyfødte griser ble målt til å stå for en stor prosentandel av pattegrisdødeligheten – 44% i Sørensen og Pedersen (2013) og 38% i Rangstrup-Christensen (2015). I hjel-ligging er et resultat av reguleringene som krever at økologiske soer skal føde ute i hytter, hvor bonden sjelden er tilstede. I konvensjonelt landbruk unngås dette ved å binde opp søene, som også føder inne.
Også etter fødselen er dødeligheten høyere blant økologiske spedgriser, noe som delvis forklares med at søene har det samme genetisk materiale som de som brukes i konvensjonell produksjon, som i kombinasjon med mer krevende leveforhold gir økt dødelighet. Genmaterialet gjør også at søene tidvis får flere barn enn de kan die- noe som i konvensjonelt landbruk løses med ammesøer. Dette er dog vanskeligere å få til i økologiske besetninger, fordi pattegrisene får være langt lengre hos mødrene sine enn konvensjonelle, noe som gjør søene er på et helt annet stadie i melkeproduksjonen når de eventuelt skulle blitt ammesøer.
Sykdom
Enkelte rapporter har konkludert med at en rekke sykdommer er mer utbredt blant økologiske svin enn blandt ikke-økologiske. Det skylles i hovedsak tilgangen på utearealer- som resulterer i alt fra eksem fra solbrenthet, insektstikk og ormeknuter (Alban, Busch and Petersen 2015:6).
Landbrug og Fødevarer har i samarbeid med SEGES utført en analyse av sunnhetstilstanden for økologisk oppdrettede slagtesvin og frilandssvin i forhold til konvensjonelle slagtesvin (Alban, Busch and Petersen 2015). Datamaterialet bestod av data fra kjøttkontrollen fra et slagteri i løpet av ett år. Undersøkelsen konkluderte med at 13 lesjoner var vanligere blant økologiske svin enn blant konvensjonelle, og ormeknuter, leddbetennelse, eksem/insektsstikk, halebit og ribbensbrudd hadde alle over tre ganger så høy forekomst hos økologiske svin. (Alban, Busch and Petersen 2015:5). De aller fleste tilskrives dyrenes mulighet til å gå ute, hvor de utsettes for mer bakterier, skadedyr, vær, generelt har lavere hygienenivå og det kan ta lengre tid for bonden å oppdage sykdomsutbrudd. Problemet med halebit er på sin side et resultat av at det ikke er lov å halekuppere økologiske svin, noe som er vanlig praksis i konvensjonell produksjon. Bitingen han utvikle seg til knokkelmargsbetennelse, byller og infeksjoner.
Samtidig er det flere forhold ved undersøkelsens måleprosedyre som gjør resultatene vanskelige å kvantifisere. For det første er undersøkelsen utført på ett slakteri- og det er, som forfatterne påpeker, ikke mulighet å ta høyde for ulikheter mellom bestninger. Studien referer også til en annen studie, som konkluderer med at bedømmelsen og loggføringen av lesjoner i forbindelse med kjøttkontrollen varierer fra slakteri til slakteri, og er høy for enkelte former for lesjoner (Alban, Busch and Petersen 2015:8). Dessuten registrerer slaktekontrollen kun synlige skader. Alvorlige skader kommer heller ikke med hvis de har ført til avlivning.
Også her har også forskjellige undersøkelser gitt ulike resultater: i en undersøkelse fra 2004 ble det samlet inn data fra Fødevarestyrelsens veterinærkontroll på samtlige svin levert til slaktning fra 16 økologiske (i alt 21516 slaktesvin) og 49 konvensjonelle (i alt 202795 slaktesvin) svinebesetninger. Her var for eksempel ormeknuter hele 10 ganger så vanlig hos økologiske svin som hos konvensjonelle (Sørensen 2005).
Antibiotika
Konvensjonelle bønder kan behandle problemer som infeksjoner og diarre både preventivt og som behandling ved hjelp av antibiotika- men preventiv behandling er ikke tillatt i økologisk produksjon. Økologiske svin kan dessuten kun gå gjennom en antibiotikabehandling uten å miste statusen som «økologisk» (Lahrmann, Nielsen and Brøckner, 2013:2-3). Kastrering, som utføres på både økologiske og konvensjonelle pattegriser for å forhindre utvikling av ornelukt, kan tilsvarende ikke utføres under påvirkning av antibiotika for økologiske svin, noe som gjør dette til en mer smertefull opplevelse (Serup 2008).
Du sparer deg selv for sprøytemidler
Vitenskapelige undersøkelser rundt sprøytemidler, eller pesticider kartlegger dels tilstedeværelsen av disse i økologiske produkter, og undersøker dels hvilke effekter pesticidene har på sunnhet og miljø. Det er generell enighet om at økologiske produkter inneholder færre pesticider enn konvensjonelle, og kjernekontroversen handler om hvorvidt de mengdene sprøytegifter man får i seg fra konvensjonelle produkter overhode et problem, eller om den økte prisen og markedsføringen er misvisende. Særlig spørsmålet om hvorvidt såkalte cocktail-effekt- hvor ulike stoffer med samme effekt kan gjøre at effekten faktisk blir reell er et problem, samt hvorvidt sprøytemidler påvirker hormonproduksjon er usikkert.
Pedersen et al. (2013) lagde en beregning av forholdet mellom inntak og giftighet av sprøytestoffer for ulike konvensjonelt produserte matvarer ble omregnet til en Hazard Index. I følge indeksen var varene som er mest skadelige de følgende, i synkende rekkefølge: epler, hvetemel, tomater, pærer og gulrøtter. Det gjennomsnittlige pesticidinntaket blant ulike populasjonsgrupper ble beregnet- og konklusjonen var at selv for barn, som hadde høyest pesticidinntak var HI stadig kun på 0,44. Menn hadde til sammenligning en HI på 0,14. Et forhold som vanskeliggjør slike undersøkelser er at import av frukt og grønt er vanlig- og pesticid-mengden varierer avhengig av opprinelses-sted. Undersøkelsen konkluderte for eksempel med at pesticidinntaket ble halvert hvis man spiste danske produkter der det var mulig.
En annen undersøkelse har undersøkt pesticid-rester i urinen til 144 danske skolebarn og 145 mødre, og konkludert med at verdiene av organofosfater var høye. Stoffene har i enkelte Amerikanske undersøkelser blitt forbundet med negative effekter på blant annet kognitive egenskaper, og tilstedeværelsen av stoffene var høyere hos danske skolebarn enn den funnet i de amerikanske testene (Mørck, Knudsen and Andersen 2015:7). Andre eksperter mener grenseverdiene EU opererer med på de gjeldende stoffene er så lave at det ikke er fare selv med de observerte verdiene (Okologi.dk (3), 2016).
I noen tilfeller er parameterne pesticider måles etter når man vurderer om de er skadelige mangelfulle. EUs reglementer vurderer for eksempel ikke om pesticider er hormonforstyrrende, selv om enkelte undersøkelser tyder på at dette er tilfellet. I følge Jespersen et al. kan en kommende lovendring hvor hormonforstyrrende effekter innlemmes i vurderingen av pesticider føre til at enkelte sprøytegifter som i dag er tillatt i konvensjonelt landbruk blir forbudt (Jespersen et al. 2015:229).
Pesticiders hormonforstyrrende effekter har blant annet blitt undersøkt i Danmark på rotter, hvor cocktail-effekter var gjeldende for fire av fem testede stoffer. De anvendte dosene av pesticider var dog mye høyere enn det beregnede inntaket hos dansker av de samme stoffene (Hass et al., 2012).
Uansett hvor reelle pesticidenes påvirkning på sunnhet er, er det generelt enighet om at konsekvensene av å ikke spise frukt og grønnsaker større enn konsekvensene av pesticidene.
På en annen side finnes det forskere som argumenterer for at bruken av pesticider kan være bedre enn de økologiske alternativene: øko-bønder i det meste av Europa bruker kobber som erstatning for pesticidene. En svensk forskergruppe argumenterer for at de naturlig nedbrytbare pesticidene som brukes er langt mindre problematiske for miljøet enn kobberet- som ikke brytes ned men hoper seg opp i jorden (Thalbitzer, 2014). Bruken av kobber som sprøytemiddel er ulovlig i Danmark, men importerte, økologiske varer som epler og vin er ofte behandlet på denne måten. Det er usikkert hvor store mengder som utgjør et miljø- og sunnhetsproblem, eller hva konsekvensene av tungmetaller er, men det er vist å kunne øke antibiotikaresistensen til jordbakterer og bakterier i dyr (Foedevarestyrelsen.dk, 2012).
Du beskytter natur og grunnvann
«Natur og grunnvann» er en stor og kompleks kategori, og det er ikke entydig at økologi alltid er bedre. Kontroversen handler i stor grad om hvilke faktorer man trekker frem i sin argumentasjon. Det følgende er en gjennomgang som viser tilfeller hvor økologien stort sett er ansett for å være mer problematisk, samt eksempler på hvor kompleks vitensproduksjon knyttet til naturforhold tidvis kan være.
Nitrat- og fosforutvasking fra jordbruket er et problem for vannmiljøet i både sjøer og ved kysten. Fosforutvasking fører til oppblomstring av planktonalger, som gjør at vannet blir uklart så bunnvegetasjonen ikke kan vokse- noe som igjen reduserer fiske- og vanndyr-bestander (Wiggers 2003). Giftige alger kan også oppblomstre ved nitratforurensning, og iltsvind kan oppstå, som slår fisk, bunndyr og planter i hjel.
En rekke av tiltakene i økologisk produksjon er målt til å bidra til økt fosfor- og nitrat-tap: ompløyingen i forbindelse med planting av etteravgrøde gjør at fosfor vaskes ut, manglende plantedekke i svin og fjærkres innheininger gjør at amoniakk fra urin og avføring vaskes ut- som igjen bidrar til økt fosforutvaskning, og mekanisk ukruttbekjempelse og bruken av husdyrgjødning i planteavlsbedrifter bidrar begge til at fosfortapet øker i økologisk produksjon (Jespersen et al. 2015:34).
Husdyrgjødningen – som ofte stammer fra konvensjonelle svin, har et relativt høyt fosforinnhold, men fordi økologiske bønder ikke kan bruke ikke-naturlig gjødsel er dette ofte det eneste alternativet. Kristensen og Hermansen (2008) fant at økologiske planteavlsbedrifter gir et fosforoverskudd som er 10 ganger så stort som hos konvensjononelle planteavlsbedrifter – 10 kg P/ha, mye grunnet husdyrgjødningen.
Samtidig varierer fosformengen og -tilgjengeligheten i jorden svært fra landbruksareal til landbruksareal, noe som gir store lokale variasjoner også i utvasking (Jespersen et al. 2015:132). Også en rekke andre faktorer, som dyrkningspraksis, husdyrstetthet, jordbunnens helning og brukstype påvirker fosfor-utvaskningen.
Nitratutvasking er på sin side særlig knyttet til dyrehold og -avføring, og fordi dyrene får gå ute vaskes stoffene ut i jorden, mens de enklere kan samles opp når dyrene kun går inne, som i konvensjonelt dyrehold. Særlig i svinehold er forskjellen stor: modellberegninger har estimert med at nitratutvaskingen fra økologisk svinedrift med søer og slaktesvin er nesten dobbelt så stor som den tilsvarende utvaskingen i konvensjonell produksjon (Jakobsen et al., 2015). Også den pålagte bruken av grovfor i økologisk landbruk påvirker utvaskingen av næringsstoffer: en undersøkelse konkluderte med at økologiske svin skiller ut 25% mer nitrogen enn konvensjonelle, på grunn av den høye forekomsten av stoffet i grovforet (Poulsen 2014).
Biodiversitet
Når det gjelder pesticid-brukens påvirkning på naturen er det generell enighet om at stoffene har en negativ effekt på bl. biodiversitet (Danmarks Miljøundersøgelser 2009). Samtidig er det usikkerhet rundt omfanget: ”Inden et pesticid bliver tilladt til brug på marken, skal det ifølge lovgivningen igennem en risikovurdering. Denne procedure skal sikre, at pesticidet ikke får uacceptable virkninger på miljøet. Men stoffets giftighed bliver som hovedregel kun vurderet på nogle få arter af test-organismer, og der er mange arter, der aldrig bliver testet, selv om de også bliver også udsat for pesticidet” (Danmarks Miljøundersøgelser 2009:88).
Andersen et al. (2014) konkluderer på sin side med at det er umulig å kontrollere for alle faktorer når man sammenligner biodiversitet mellom to (økologiske, ikke økologiske eller en økologisk og en ikke-økologiske) bedrifter- blant annet fordi man ikke kan adskille faktorene som er et resultat av driftsformen fra faktorene som stammer fra landskapets egenskaper. Feltundersøkelser utføres dessuten ofte gjerne på et langt mindre nivå enn de prosessene som påvirker biodiversiteten, og over en relativt kort periode- mens effektene på biodiversiteten av det økologiske eller konvensjonelle landbruket avhenger av hvor lenge det har blitt praktisert i området. En annen viktig faktor Andersen et al. trekker frem er at både økologisk og konvensjonelt landbruk, selv om de følger retningslinjer kan praktiseres på en rekke forskjellige måter- økologisk landbruk kan for eksempel drives etter mer holistiske, biodynamiske idealer, eller med effektivitet og intensivitet som mål. Til slutt påpekes det at det ikke kan forventes at det biologiske mangfoldet responderer likt på endringer i landbrukets driftsform- «biodiversitet» er et begrep som innebefatter en hel rekke arter med ulike behov og reaksjoner på endring. Konklusjonen er at intensiteten av dyrkning, landskapsstruktur og tiden siden omlegging er faktorer som i større grad bidrar til å påvirke biodiversiteten, og at økologiske forhold i seg selv dermed ikke garanterer forbedring av biodiversiteten.
Du får færre tilsttningsstoffer
Det er generell enighet om at man får i seg færre og midre av tilsettningsstoffer ved å spise økologiske fødevarer enn ved å spise konvensjonelle. Men det er ikke enighet om hvorvidt det har en effekt på sunnhet og helse. Generelt viste vår undersøkelse at det i liten grad eksisterer en offentlig kontrovers rundt dette punktet, og vi går derfor ikke videre inn på vitenskapelige undersøkelser her.