Infrastrukturelle soner
Infrastrukturelle soner oppstår når felles forbindelses-standarder er etablert, som gjør det mulig å sammenligne informasjon på tvers av tid og sted (Barry 2006: 240).
De konkrete produksjons- og kommunikasjonsstandardene- i form av retningslinjer og reguleringer for alt fra slaktepraksis til bruk av sprøytemidler utgjør en rekke infrastruktruelle soner som gjør det mulig å inkludere eller ekskludere en vare fra kategorien “økologiske produkter”. De gjør det mulig å kommunisere til økologiske landbruk og -fødevarevirksomheter hva det rent praktisk vil si å produsere økologiske varer, de legger grunnlaget for kontrollen og
Et viktig poeng med infrastrukturelle soner i denne sammenhengen er at de felles standardene og praksisene bygger på en stor mengde vurderinger og valg som handler om hvordan man oversetter idealer og verdier til tekniske reguleringer – innenfor de begrensningene blant annet økonomisk lønnsomhet setter. Hvor lite kullstoffutvasking må man ha for at det skal være «godt for natur og grunnvann»? Hvor mange kvadratmeter plass, eller hvor lav dødsrate trenger en hønsebestand for å ha “dyrevelferd”? Selv om vitenskapelig kunnskap gjerne spiller inn i slike avgjørelser understreker Barry at det alltid er en mulighet for at en teknologisk sone feiler i å fungere som et effektivt regjeringsmiddel, fordi kunnskapen sonen bygger på ofte er mer eller mindre usikker (Barry 2006:243). På den andre sien etablerer formasjonen av teknologiske soner et grunnlag for ny vitensproduksjon – med grunnlag i de forholdene som skapes på grunnlag av reguleringer og reglementer. De infrastrukturelle sonene utgjør derfor det ikke-kontroversielle grunnlaget den vitenskapelige kontroversen bygger på- fordi det er reguleringene som former de variablene økologiske landbruk har til felles, og som gjør at de skiller seg fra de konvensjonelle. Det betyr ikke at det ikke også foreligger kontroverser knyttet til reguleringene som utgjør de infrastrukturelle sonene, men det er her snakk om politiske kontroverser- som igjen blant annet informeres av vitenskapelige undersøkelser. I 2012 be det for eksempel påbudt å anvende berikede bur til burhønsproduksjon, som innebar en endring i regulering hva angikk plasskrav og innhold i burene. Dette var en politisk beslutning, men den var informert av vitenskapelige undersøkelser av dyrevelferd (Lf.dk 2016).
Det følgende er en generell gjennomgang av hvordan Ø-merkets fire hovedbudskaper er oversatt til infrastrukturelle soner. Der annet ikke er nevnt er informasjonen hentet fra Økologisk Landsforenings nettsider (okologi.dk (2), 2016).
Dyrevelferd
I Danmark setter dyrevernsloven (LBK nr. 473 af 15/05/2014) de overordnede rammene for dyrevelferden, som igjen bygger på EU-lovgivning (Jespersen, L. 2015:263). Økologisk landbruk omfatter i hovedsak kyr, griser, kyllinger, egg-leggende høner samt får og geiter. Generelt for alle dyregrupper er arealet per dyr er større i økologiske besetninger enn i tradisjonelle, og det er gjerne tillatt med et lavere total-antall av dyr i en innhegning eller stall enn det er hos konvensjonelle bønder. Dessuten er fravenningsalderen langt høyere i økologiske besetninger enn i konvensjonelle- økologiske pattegriser tilbringer minst sine første 49 dager med moren, mens tradisjonelt oppdrettede svin blir fravendt etter 21 dager. Dyrene skal også ha tilgang til utearealer i hvert fall deler av året, noe konvensjonelle dyr ikke har krav på. I tillegg får økologiske dyr økologisk fôr, som gjerne er grovere og dermed nærmere det foret dyrene ville spist i naturlig tilstand.
Målet om at dyrene skal kunne utøve arts-spesifikk adferd har også skapt reguleringer som bestemmer at søer skal føde ute i små hytter heller enn inne i staller -hvor de gjerne er bundet opp for å forhindre ihjel-ligging av de nyfødte ungene. Reguleringer som handler om å sette problemene i fokus heller enn å fjerne symptomene innebefatter blant annet at griser ikke får kupert halen i ung alder som ellers skal forhindre hale-bit, høns ikke får trimmet vekk en andel av nebbet som et middel for å hindre fjærpilling og høns og svin skal ha mulighet til å rote i støv og jord - sistnevnte dog med hale-ring for å hindre utvasking av kullstoffer i jorden
Færre tilsetningsstoffer
EU tillater bruken av 379 E-stoffer i fødevareindustrien. Fargestoffer, konserveringsstoffer, antioksidanter, konserveringsmidler, smaksforsterkere, søtningsstoffer er de største gruppene. I økologisk produksjon er det kun 49 av disse som er tillatt- basert på idealet om at produktene skal være så naturlige som mulig. Det generelle prinsippet er at E-stoffer kun skal brukes i økologisk produksjon hvis det er nødvendig for produktet, som bruken av guargummi i ketchup for å få den riktige konsistensen.
Medisiner brukt til behandling av syke dyr er ofte sporbare i kjøttprodukter. Faren for at bakterier kan utvikle antibiotikaresistens og dermed bli vanskeligere å behandle for både mennesker og dyr har ført til at grenseverdiene for medisinen er langt lavere for økologisk produserte dyr enn hos konvensjonelle. Tilbakeholdningstiden- hvor lenge et dyr må gå før det slaktes, er derfor langt lengre i økologisk kjøttproduksjon, og økologiske dyr kan kun behandles en gang med antibiotika uten å miste sin status som økologiske.
Beskytte natur og grunnvann
Kunstgjødning og kjemiske sprøytemidler er ikke tillatt i økologisk produksjon.
Ved å unngå monokultur – bruken av samme avgrøde år etter år på samme stykke land, blir det lettere å kontrollere ukrutt og sykdommer, og næringsstoffene i jorden utnyttes bedre.
Bruken av etteravgrøder- dyrking av planter som gjør at jorden ikke ligger udyrket etter hovedhøstingen, hindrer man at kvælstof vaskes ut i jorden og forurenser vannmiljøet. For mye nitrogen i vannmiljøet kan føre til oppblomstring av giftige alger, nitratforurensning av grunnvannet og oksygensvinn.
Genetisk Modifiserte Organismer (GMO) er foredling ved hjelp av andre virkemidler enn reproduksjon basert på ønskelige egenskaper. Dermed kan man også fremprodusere egenskaper som ikke ville vært mulige å skape med “naturlig” foredling. Det er i stor grad usikkerheten rundt konsekvensene av GMO som gjør at dette ikke er tillatt i økologisk produksjon- dels knyttet til usikkerheten rundt hva spredning av genspleisede planter i naturen kan føre til, men også knyttet til sunnhets- og arvemessige konsekvenser. I praksis er den største forskjellen mellom økologisk og ikke-økologisk produksjon i Danmark at økologiske dyr ikke fôres med GMO-basert fôr.
Unngå sprøytemidler
Kjemiske sprøytemidler brukes ikke i det økologiske jordbruket- og forebyggende arbeid samt bruk av naturlige ukruttsbekjempere som bakterier, sopp og virus er de mest tilgjengelige alternativene. Forebyggende arbeid handler dels om å skape gode vekstforhold og å bruke mer motstandsdyktige frukt-, grønnsaks- og kornsorter, og dels om å anvende sædskifte- hvor ulike sorter dyrkes på samme stykke jord etterkommende år, noe som som nevnt gjør at ukrutt i mindre grad får etablert seg på jordområdet. I mange land er sprøyting med tungmetaller et akseptert alternativ til kjemiske sprøytemidler for bekjempelse av skadedyr og sopp på frukt og bær. Dette er i øvrig ikke lov i Danmark, og sopp-angrepet skurv er et stort problem for bl. dansk økologisk epleproduksjon. Generelt gjør begrensningene for hva som er mulig å bruke av nærings- og bekjempelsesmidler det krevende å dyrke økologisk frukt i Danmark.
Infrastrukturelle soner oppstår når felles forbindelses-standarder er etablert, som gjør det mulig å sammenligne informasjon på tvers av tid og sted (Barry 2006: 240).
De konkrete produksjons- og kommunikasjonsstandardene- i form av retningslinjer og reguleringer for alt fra slaktepraksis til bruk av sprøytemidler utgjør en rekke infrastruktruelle soner som gjør det mulig å inkludere eller ekskludere en vare fra kategorien “økologiske produkter”. De gjør det mulig å kommunisere til økologiske landbruk og -fødevarevirksomheter hva det rent praktisk vil si å produsere økologiske varer, de legger grunnlaget for kontrollen og
Et viktig poeng med infrastrukturelle soner i denne sammenhengen er at de felles standardene og praksisene bygger på en stor mengde vurderinger og valg som handler om hvordan man oversetter idealer og verdier til tekniske reguleringer – innenfor de begrensningene blant annet økonomisk lønnsomhet setter. Hvor lite kullstoffutvasking må man ha for at det skal være «godt for natur og grunnvann»? Hvor mange kvadratmeter plass, eller hvor lav dødsrate trenger en hønsebestand for å ha “dyrevelferd”? Selv om vitenskapelig kunnskap gjerne spiller inn i slike avgjørelser understreker Barry at det alltid er en mulighet for at en teknologisk sone feiler i å fungere som et effektivt regjeringsmiddel, fordi kunnskapen sonen bygger på ofte er mer eller mindre usikker (Barry 2006:243). På den andre sien etablerer formasjonen av teknologiske soner et grunnlag for ny vitensproduksjon – med grunnlag i de forholdene som skapes på grunnlag av reguleringer og reglementer. De infrastrukturelle sonene utgjør derfor det ikke-kontroversielle grunnlaget den vitenskapelige kontroversen bygger på- fordi det er reguleringene som former de variablene økologiske landbruk har til felles, og som gjør at de skiller seg fra de konvensjonelle. Det betyr ikke at det ikke også foreligger kontroverser knyttet til reguleringene som utgjør de infrastrukturelle sonene, men det er her snakk om politiske kontroverser- som igjen blant annet informeres av vitenskapelige undersøkelser. I 2012 be det for eksempel påbudt å anvende berikede bur til burhønsproduksjon, som innebar en endring i regulering hva angikk plasskrav og innhold i burene. Dette var en politisk beslutning, men den var informert av vitenskapelige undersøkelser av dyrevelferd (Lf.dk 2016).
Det følgende er en generell gjennomgang av hvordan Ø-merkets fire hovedbudskaper er oversatt til infrastrukturelle soner. Der annet ikke er nevnt er informasjonen hentet fra Økologisk Landsforenings nettsider (okologi.dk (2), 2016).
Dyrevelferd
I Danmark setter dyrevernsloven (LBK nr. 473 af 15/05/2014) de overordnede rammene for dyrevelferden, som igjen bygger på EU-lovgivning (Jespersen, L. 2015:263). Økologisk landbruk omfatter i hovedsak kyr, griser, kyllinger, egg-leggende høner samt får og geiter. Generelt for alle dyregrupper er arealet per dyr er større i økologiske besetninger enn i tradisjonelle, og det er gjerne tillatt med et lavere total-antall av dyr i en innhegning eller stall enn det er hos konvensjonelle bønder. Dessuten er fravenningsalderen langt høyere i økologiske besetninger enn i konvensjonelle- økologiske pattegriser tilbringer minst sine første 49 dager med moren, mens tradisjonelt oppdrettede svin blir fravendt etter 21 dager. Dyrene skal også ha tilgang til utearealer i hvert fall deler av året, noe konvensjonelle dyr ikke har krav på. I tillegg får økologiske dyr økologisk fôr, som gjerne er grovere og dermed nærmere det foret dyrene ville spist i naturlig tilstand.
Målet om at dyrene skal kunne utøve arts-spesifikk adferd har også skapt reguleringer som bestemmer at søer skal føde ute i små hytter heller enn inne i staller -hvor de gjerne er bundet opp for å forhindre ihjel-ligging av de nyfødte ungene. Reguleringer som handler om å sette problemene i fokus heller enn å fjerne symptomene innebefatter blant annet at griser ikke får kupert halen i ung alder som ellers skal forhindre hale-bit, høns ikke får trimmet vekk en andel av nebbet som et middel for å hindre fjærpilling og høns og svin skal ha mulighet til å rote i støv og jord - sistnevnte dog med hale-ring for å hindre utvasking av kullstoffer i jorden
Færre tilsetningsstoffer
EU tillater bruken av 379 E-stoffer i fødevareindustrien. Fargestoffer, konserveringsstoffer, antioksidanter, konserveringsmidler, smaksforsterkere, søtningsstoffer er de største gruppene. I økologisk produksjon er det kun 49 av disse som er tillatt- basert på idealet om at produktene skal være så naturlige som mulig. Det generelle prinsippet er at E-stoffer kun skal brukes i økologisk produksjon hvis det er nødvendig for produktet, som bruken av guargummi i ketchup for å få den riktige konsistensen.
Medisiner brukt til behandling av syke dyr er ofte sporbare i kjøttprodukter. Faren for at bakterier kan utvikle antibiotikaresistens og dermed bli vanskeligere å behandle for både mennesker og dyr har ført til at grenseverdiene for medisinen er langt lavere for økologisk produserte dyr enn hos konvensjonelle. Tilbakeholdningstiden- hvor lenge et dyr må gå før det slaktes, er derfor langt lengre i økologisk kjøttproduksjon, og økologiske dyr kan kun behandles en gang med antibiotika uten å miste sin status som økologiske.
Beskytte natur og grunnvann
Kunstgjødning og kjemiske sprøytemidler er ikke tillatt i økologisk produksjon.
Ved å unngå monokultur – bruken av samme avgrøde år etter år på samme stykke land, blir det lettere å kontrollere ukrutt og sykdommer, og næringsstoffene i jorden utnyttes bedre.
Bruken av etteravgrøder- dyrking av planter som gjør at jorden ikke ligger udyrket etter hovedhøstingen, hindrer man at kvælstof vaskes ut i jorden og forurenser vannmiljøet. For mye nitrogen i vannmiljøet kan føre til oppblomstring av giftige alger, nitratforurensning av grunnvannet og oksygensvinn.
Genetisk Modifiserte Organismer (GMO) er foredling ved hjelp av andre virkemidler enn reproduksjon basert på ønskelige egenskaper. Dermed kan man også fremprodusere egenskaper som ikke ville vært mulige å skape med “naturlig” foredling. Det er i stor grad usikkerheten rundt konsekvensene av GMO som gjør at dette ikke er tillatt i økologisk produksjon- dels knyttet til usikkerheten rundt hva spredning av genspleisede planter i naturen kan føre til, men også knyttet til sunnhets- og arvemessige konsekvenser. I praksis er den største forskjellen mellom økologisk og ikke-økologisk produksjon i Danmark at økologiske dyr ikke fôres med GMO-basert fôr.
Unngå sprøytemidler
Kjemiske sprøytemidler brukes ikke i det økologiske jordbruket- og forebyggende arbeid samt bruk av naturlige ukruttsbekjempere som bakterier, sopp og virus er de mest tilgjengelige alternativene. Forebyggende arbeid handler dels om å skape gode vekstforhold og å bruke mer motstandsdyktige frukt-, grønnsaks- og kornsorter, og dels om å anvende sædskifte- hvor ulike sorter dyrkes på samme stykke jord etterkommende år, noe som som nevnt gjør at ukrutt i mindre grad får etablert seg på jordområdet. I mange land er sprøyting med tungmetaller et akseptert alternativ til kjemiske sprøytemidler for bekjempelse av skadedyr og sopp på frukt og bær. Dette er i øvrig ikke lov i Danmark, og sopp-angrepet skurv er et stort problem for bl. dansk økologisk epleproduksjon. Generelt gjør begrensningene for hva som er mulig å bruke av nærings- og bekjempelsesmidler det krevende å dyrke økologisk frukt i Danmark.